Å hjelpe mennesker med å øke sin toleranse for frustrasjon, har lenge vært benyttet av psykologer som et ledd i å hjelpe dem til å få kontroll på sitt sinne.
I denne artikkelen kan du lære hvordan du på egen hånd kan trene opp din frustrasjonstoleranse. Men først: Hva er egentlig frustrasjonstoleranse?
Frustrasjon kan defineres å være den kroppslige og følelsesmessige aktiveringen du kjenner når noe kommer i veien for å få det du ønsker deg. Forklart med et tilfeldig eksempel: Dersom du står klar til å dra ut av huset, men den som du skal dra sammen med er treg, kan du bli frustrert. Da kommer vedkommende i veien mellom deg og det du ønsker (å dra avgårde).
Han eller hun vekker en rekke kroppslige reaksjoner i deg, som muskulær spenning, økt blodtemperatur, økt puls med mer. Resultatet blir en ubehagelig følelse som du naturligvis ikke ønsker å ha. Og dersom du har et sinneproblem, kan følelsene komme ut i form av at du hever stemmen, kjefter, banner, roper og lignende.
Dette fører oss til frustrasjonstoleranse, som da er mengden frustrasjon du klarer å romme inni deg før det kommer til uttrykk som sinne. Jo mer du tåler å holde og bearbeide frustrasjon inni deg, jo høyere frustrasjonstoleranse har du.
Som du nå nok forstår, har folk med sinneproblem lavere toleranse for frustrasjon enn andre. Men den gode nyheten er at denne evnen kan med trening styrkes. Økt frustrasjonstoleranse hjelper deg til å få kontroll på ditt sinne.
Din frustrasjonstoleranse er unik for deg og avgjøres av biologisk arv og personlighet, samt din historie og livserfaringer. Men i tillegg påvirker eksterne og forbigående faktorer hvor mye frustrasjon du kan tåle. Her er noen typiske eksempler på belastning som kan midlertidig redusere din frustrajonstoleranse:
- Sult
- Trøtthet og slitenhet
- Dårlig tid
- Stress
- Fysisk smerte
- Bekymringer
"Jo mer du tåler å holde og bearbeide frustrasjon inni deg, jo høyere frustrasjonstoleranse har du"
Disse påkjenningene kan redusere din toleranse for frustrasjon nettopp fordi de er påkjenninger. Dette er belastninger som du må håndtere, og som tar energi og oppmerksomhet. Frustrasjon kommer oppå disse. Og da sier det seg selv at sannsynligheten for å reagere med sinne øker, sammenlignet med når påkjenningene ikke er til stede.
Å være observant og skaffe seg oversikt over hvilken type påkjenninger reduserer din toleranse for frustrasjon er svært nyttig.
Øvelser som trener opp frustrasjons-toleransen
1 - VEND BLIKKET INNOVER
Når du blir frustrert, gjør det til en fast øvelse å vende fokuset innover i deg selv og legge merke til kroppens signaler. Spør deg selv hvor i kroppen du merker at frustrasjonen setter seg. Hva er det som skjer med kroppen? Beskriv følelsen for deg selv så godt du kan. Motstå fristelsen til å rømme fra dem ved å uttrykke sinnet. La deg heller kjenne på dem.
Dette kan til en viss grad sammenlignes med fysisk styrketrening. For hver gang du gjør det, øker toleransen litt mer.
2 - SKAFF DEG OVERSIKT
Personer med sinneproblemer har mange ting til felles, men nøyaktig hva som gjør dem sinte kan variere sterkt fra person til person. En opplevelse som kan gjør én person sint, kan være noe som annen ikke reagerer på i det hele tatt.
Derfor er det viktig at du skaffer deg oversikt over slags situasjoner pleier å gjøre akkurat deg sint. Er det for eksempel i trafikken? Eller er det når noen sier noe du opplever som urettferdig?
Å kartlegge gjentagende situasjoner, er helt essensielt for å kunne være forberedt.
3 - BEVISSTHETS- TRENING
4 - DEBRIEFING
I etterkant av å ha reagert med destruktivt sinne, ha alltid en “debriefing” med deg selv eller sammen med noen nær deg. Gå gjennom det som hendte, hva som gikk galt og hvordan du heller vil håndtere situasjonen neste gang. Slik debriefing bidrar til bevisstgjøring og er god hjelp til å forebygge fremtidige sinneutbrud på.
5 - BE OM UNNSKYLDNING
Ha som regel å alltid be om unnskyldning i etterkant av å ha reagert med sinneutbrudd. For de fleste sitter det langt inne å be om unnskyldning, spesielt i begynnelsen. Å be om unnskyldning kan gå på stoltheten og er en vond påminnelse om at man har et sinneproblem.
Derfor sitter det for mange langt inne å si unnskyld. Men nettopp derfor er det så verdifullt! Ved å si unnskyld, tar du ansvar for ditt problem. Og når det er flaut eller vondt å si unnskyld, blir det ekstra motivasjon for ikke å ha havne i samme situasjon igjen neste gang.
Det finnes flere teknikker for å trene opp frustrasjonstoleransen, men jeg skal ikke skrive om dem her. Å øke toleransen for frustrasjon handler ikke om å ha flest mulig teknikker, men å ta i bruk de man har lært og å tålmodig praktisere dem over tid.
Noe som likevel kan være nyttig for deg å supplere disse øvelsene du har lært her med, er å vite hvordan du skal håndtere andres sinne på en konstruktiv måte. Dette temaet har jeg skrevet en artikkel om som du finner her.
Det er med frustrasjonstrening som med fysisk trening: Resultatet kommer ikke plutselig over natten, men gradvis med tid.
