Det finnes en stor mengde med informasjon om håndtering av sinne på internett. Fra kurs, bøker og artikler laget av eksperter, til video på sosiale medier fra folk som selv har slitt med sinne og som gir råd og tips til andre. Men hva funker egentlig? Og er alle metodene for sinnemestring like gode? Eller er noen bedre enn andre?
Og forå slå fast med en gang: Ja, det er metoder for bedre håndtering av sinne som er mer effektive enn andre.
Det finnes en stor mengde med informasjon om håndtering av sinne på internett. Fra kurs, bøker og artikler laget av eksperter, til video på sosiale medier fra folk som selv har slitt med sinne og som gir råd og tips til andre. Men hva funker egentlig? Og er alle metodene for sinnemestring like gode? Eller er noen bedre enn andre?
1. Metoder som fokuserer på hvordan man tenker
Den første kategorien, er metoder som fokuserer på hvordan man tenker om sitt sinne. Antagelsen her kan for eksempel være at man har negative tanker om seg selv eller andre mennesker. Og dette gjør en sårbar for å misforstå situasjoner og reagere med sinne. En annen antagelse kan være at man ikke har bevissthet rundt sitt sinneproblem, og derfor får ikke kontroll på det.
Andre sentrale elementer her er å jobbe med å bytte ut mestringsstrategier som unnvikelse og undertrykkelse med med sortering av tanker og en mer aksepterende tilnærming til hendelser og opplevelser.
2. Metoder som fokuserer på det følelsesmessige og kroppslige
Den andre typen tilnærming fokuserer på det følelsesmessige og kroppslige aspektet ved å bli sint. Her er hensikten å enten dempe og forebygge følelsen av sinne i kroppen med reguleringsmetoder, eller å ventilere den (“få den ut”).
Eksempler på slike øvelser kan være å bli bedre kjent med følelsen av sinne i kroppen, lytte til beroligende musikk, gjøre pusteøvelser, eller å ventilere oppbygd frustrasjon. Å få ut følelsen kan være gjennom å ta seg en joggetur, hyle i puta, eller lignende.
3. Metoder som kombinerer kategori en og to
Til slutt har vi den tredje kategorien, som handler om å kombinere de to første metodene. Her fokuserer man på både tankene og følelsene. Idéen er å “koble” disse sterkere sammen, slik at de gjensidig kan påvirke hverandre og redusere og forebygge destruktivt sinne.
De vanligste øvelsene her er meditasjon og å trene opp ens frustrasjonståleranse.
Men så er spørsmålet: Er alle disse tilnærmingene like effektive, eller er det noen som er bedre enn de andre? Hva er den tilnærmingen som du bør fokusere på for å komme til bunns i sinneproblemene? En ny og omfattende forskningsartikkel har svar.
I en artikkel skrevet av den norske psykologen Sophie Kjærvik og den amerikanske forskeren Brad Bushman, går man gjennom hundrevis av vitenskapelige studier som er gjort på effekten av ulike typer sinnemestring. Konklusjonen til artikkelforfatterne er:
Ineffektiv metode
Øvelser som handler om å få ut eller øke den fysiologiske aktiveringen viser seg å være ineffektive for å redusere sinneproblemer. Slike øvelser kan for eksempel være å ta seg en joggetur, slå i boksesekk eller hyle i puta. I noen tilfeller kan de faktisk virke mot sin hensikt.
Øvelser som altså fører til fysiologiske reaksjoner som økt puls, høyere kroppstemperatur, mer blod ut i muskulatoren og muskulær spenning, gir altså dårlig effekt. Og på motsatt side, øvelser som demper slike kroppslige reaksjoner, demper også sinnefølelsen. Dersom du har forsøkt denne typen tilnærming, gjør du antagelig lurt i å bytte dem ut med de følgende metodene.
Effektiv metode
Øvelser som forskningen derimot finner å ha god effekt, er de som demper den fysiologiske aktiveringen. Dette kan for eksempel være meditasjon, mindfulness, pusteteknikker, og lignende.
Dersom du tar i bruk slike øvelser fremfor de fra ovenevnte kategori, vil du høyst sannsynlig merke økt effekt av å jobbe med sinne.
Den mest effektive metoden
Men det som viser seg å være aller mest effektiv, er tiltak som kombinerer redusering av fysiologisk aktivering med å jobbe med kognitive aspekter (tanker, holdninger, etc.). Slike metoder kan være for eksempel emosjonsfokusert kognitiv terapi, gode sinnemestringskurs eller fysisk avslapning kombinert med refleksjoner rundt sitt sinne.
Det mestringskurset som jeg har laget, kan plasseres i denne kategorien.
Fra psykologisk forskning generelt vet vi at tanker og emosjoner påvirker hverandre gjensidig. Tanker kan bidra til å øke eller redusere følelser, og samtidig er det slik at det vi føler kan påvirke hva vi tenker.
Derfor er det kanskje ikke overraskende at best effekt får man av metoder som styrker kontakten mellom det vi tenker og det vi føler.
